Ocuco ikrafttredelsen av EUs emballasje- og emballasjeavfallsforordning (PPWR) markerer en viktig milepæl i Europas overgang til en mer sirkulær økonomi.
Den nye forskriften innfører strengere kontroller av emballasje, inkludert restriksjoner på PFAS i matkontaktemballasje, harmoniserte regler for produsenter og produsenter, og nye forpliktelser som er utformet for å forbedre åpenhet og ansvarlighet gjennom hele emballasjeverdikjeden.
For KIMO, som representerer kystkommuner som jobber for å beskytte marine og kystnære miljøer, er denne utviklingen et velkomment og nødvendig skritt fremover. Å redusere emballasjeforurensning ved kilden er langt mer effektivt enn å håndtere avfall etter at det har kommet ut i miljøet.
Innføringen av grenser for PFAS – ofte omtalt som «kjemikalier for alltid» på grunn av deres persistens i miljøet – er spesielt viktig. PFAS-forurensning er en økende bekymring for marine økosystemer, kystsamfunn og folkehelsen. Sterkere kontroller av bruken av PFAS i emballasje representerer et viktig bidrag til å forhindre forurensning før den oppstår.
En mer harmonisert tilnærming til emballasje
PPWR støtter også en mer harmonisert europeisk tilnærming til emballasjehåndtering. Felles definisjoner og tydeligere ansvar på tvers av EUs medlemsstater bør gjøre det enklere for bedrifter som opererer på tvers av landegrenser å overholde regelverket, samtidig som det styrker ansvarligheten gjennom hele emballasjeverdikjeden.
Mange av forskriftens mer vidtrekkende bestemmelser om resirkulerbarhet, gjenbruk og resirkulert innhold vil bli faset inn i løpet av de kommende årene. KIMO ønsker denne klare retningen mot mindre avfall, tryggere materialer og mer sirkulære emballasjesystemer velkommen.
Fasevis implementering er et naturlig trekk ved EU-lovgivningen og gir industrien og offentlige myndigheter tid til å tilpasse seg. Kystsamfunn opplever imidlertid fortsatt konsekvensene av emballasjeforurensning hver dag. Dette gjør rask, effektiv og ambisiøs implementering avgjørende.
Ytterligere ambisjoner er nødvendig
KIMO mener at det er flere områder der beslutningstakere bør fortsette å heve ambisjonene sine etter hvert som implementeringen skrider frem.
- Restriksjoner på PFAS bør gå lenger. Selv om kontroll av PFAS i matkontaktemballasje er et viktig utgangspunkt, bør beslutningstakere fortsette å jobbe mot substitusjon og eventuell utfasing av unngåelig bruk av PFAS i emballasje der trygge alternativer er tilgjengelige. Dette er spesielt viktig for å beskytte resirkuleringsstrømmer og forhindre at persistente kjemikalier forblir i omløp i økonomien.
- Forurenserbetaler-prinsippet bør styrkes. Produsenter bidrar allerede til innsamling, sortering og resirkulering av emballasjeavfall gjennom ordninger for utvidet produsentansvar. Lokale myndigheter bærer imidlertid ofte betydelige kostnader knyttet til strandrengjøring, havneopprydding og fjerning av søppel fra kystmiljøer.
Det bør derfor gis større vurdering av hvordan produsentansvarssystemer kan bidra til å håndtere disse kostnadene og gi bedre støtte til lokalsamfunn som håndterer emballasjeavfall som slippes ut i miljøet. - Suksess bør måles etter miljømessige resultater, ikke bare resirkuleringsrater. En emballasje kan teknisk sett være resirkulerbar og fortsatt bli til marint avfall hvis den ofte kastes eller lett transporteres med vind og vann. Fra et kystperspektiv bør reduksjoner i strandavfall, marint avfall og mikroplastforurensning anses som like viktige indikatorer på fremgang. Effektiviteten til PPWR bør til syvende og sist bedømmes ut fra om den forhindrer at forurensning når miljøet.
- Til slutt bør det gis større oppmerksomhet til emballasjetypene som oftest finnes i det marine miljøet. Matinnpakning, takeaway-emballasje, drikkebeholdere og andre lette emballasjeartikler bidrar fortsatt betydelig til kystsøppel. Å forhindre forurensning krever mer enn å gjøre emballasjen resirkulerbar. Det krever også å redusere sannsynligheten for at de mest problematiske gjenstandene i utgangspunktet blir søppel, gjennom bedre produktdesign, reduksjon av unødvendig emballasje, forbedring av gjenbrukssystemer og implementering av sterkere tiltak for å forhindre forsøpling og lekkasje i miljøet.
Fra regulering til renere hav
PPWR representerer en av de viktigste reformene av europeisk emballasjepolitikk på flere tiår, og KIMO ønsker at den skal tre i kraft. Sterkere kontroller av skadelige stoffer, tydeligere produsentansvar og tiltak for å redusere emballasjeavfall representerer alle positive fremskritt.
Etter hvert som Europa går fra regulering til implementering, vil KIMO International fortsette å kjempe for politikk som forhindrer forurensning ved kilden, støtter kystkommuner og gir målbare reduksjoner i marint søppel, mikroplast og kjemisk forurensning i Europas hav.
For kystsamfunn vil det endelige målet på suksess ikke bare være mengden emballasje som resirkuleres. Det vil være mengden forurensning som forhindres fra å nå havmiljøet i utgangspunktet.