Kutt av tau, snor og nett har en betydelig innvirkning på vårt marine miljø. Vi samarbeider med fiskere for å takle denne formen for plastforurensning.
Fiskegarn og tau konto for 28% av alt strandsøppel rundt det nordøstlige Atlanterhavet. Det betyr at nesten ett av tre søppel som finnes på nordeuropeiske strender kommer fra fiskeindustrien, mye av det fra garnavskjær.
En håndfull garnstikker ryddet opp av KIMO-ansatte ved én havn. Bilde: KIMO International
Den primære kilden til denne typen avfall i Nordsjøen er fra trålgarnreparasjoner. Fiskere fikser garn til sjøs eller på kaikanten i havn ved å skjære bort skadede seksjoner. Dette skaper garnstikkinger, som kan finne veien ut i havet gjennom manglende bevissthet, vane eller uforsiktighet.
Hvis det ikke raskt fjernes fra dekk, kan stormer, sterk vind, bølger, regnvann eller mannskapsrengjøring feie borekaks ut i sjøen.
Borekaks kan også falle ned på fiskegarnene om bord og sette seg fast, falle i sjøen når garnet rulles opp på båten eller rulles ut under vanlige fiskeaktiviteter. De kan også falle i vannet når garn overføres fra kai til båt, eller når nye garn tas i bruk, da avfallsbiter fra produksjonen kan sette seg fast i garnet.
Etter å ha rådført seg med fiskere i fire land, har KIMO utviklet anbefalinger for beste praksis. Eksempler kommer først og fremst fra resultatene av en undersøkelse foretatt av KIMO ved havner, og fra tilbakemeldinger fra ansikt til ansikt dialog med havneansatte og fiskere.
Anbefalingene viser noen av de enkleste, praktiske og rimeligste måtene fiskere og havnemyndigheter kan kutte forurensning på. Implementering av disse praksisene vil redusere de negative konsekvensene som dette avfallet forårsaker for vårt marine miljø og økonomi.
